Jeg lovet meg selv før jeg dro at jeg ikke skulle bli en sånn "du vet ikke hvor godt du har det her i Norge" når jeg kom hjem igjen. Men jeg merker allerede nå, etter to døgn, at jeg allerede begynner å sette pris på de små tingene her i livet. Som fast avføring. So far, so good. Håper det holder seg.
Jeg tenker det første avsnittet er en indikator på at jeg har det greit hittil. Vi landet lørdag kveld litt før elleve, gikk gjennom diverse kontroller, før vi møtte noen folk fra universitetet som hentet oss i minibuss. Deretter gikk turen til et døgnåpent kjøpesenter, hvor vi handlet litt mat vi kunne ha til frokost. At det var handlet inn brød og egg til oss fra før var vist ikke så nøye å fortelle. For å komme inn til kjøpesenteret måtte vi forresten passere en vaktpost med væpnede vakter med maskingevær, og gå gjennom en metalldetektor. Samme på vei inn i matbutikken, minus væpnede vakter.
Vi var fremme i huset senere på kvelden, vi var i hvert fall i seng halv 4 ca. Fikk beskjed om at James skulle møte oss kl 9 dagen etter, så det ble ikke så mye søvn på oss. Var oppe 9, og ingen James. Viser seg etter hvert at han kommer kl 16. Welcome to african time. Dette merket vi også veldig godt i dag da vi skulle skaffe sim-kort, en affære som tok godt over 2 timer. For 10 sim-kort. De labber bedagelig rundt, og har null hastverk. Merker jeg hopper litt rundt om det hele her, men den røde tråden min er Uganda, så jeg tror jeg klarer meg.
Huset vårt er ganske enkelt, men det duger. Det kommer nok en "MTV Cribs" video etterhvert, når vi har tid til både filming og opplasting. I mellomtiden kan dere få se hvordan huset til jentene ser ut utvendig. Her spiser vi frokost.
Jeg tenker det første avsnittet er en indikator på at jeg har det greit hittil. Vi landet lørdag kveld litt før elleve, gikk gjennom diverse kontroller, før vi møtte noen folk fra universitetet som hentet oss i minibuss. Deretter gikk turen til et døgnåpent kjøpesenter, hvor vi handlet litt mat vi kunne ha til frokost. At det var handlet inn brød og egg til oss fra før var vist ikke så nøye å fortelle. For å komme inn til kjøpesenteret måtte vi forresten passere en vaktpost med væpnede vakter med maskingevær, og gå gjennom en metalldetektor. Samme på vei inn i matbutikken, minus væpnede vakter.
Vi var fremme i huset senere på kvelden, vi var i hvert fall i seng halv 4 ca. Fikk beskjed om at James skulle møte oss kl 9 dagen etter, så det ble ikke så mye søvn på oss. Var oppe 9, og ingen James. Viser seg etter hvert at han kommer kl 16. Welcome to african time. Dette merket vi også veldig godt i dag da vi skulle skaffe sim-kort, en affære som tok godt over 2 timer. For 10 sim-kort. De labber bedagelig rundt, og har null hastverk. Merker jeg hopper litt rundt om det hele her, men den røde tråden min er Uganda, så jeg tror jeg klarer meg.
Huset vårt er ganske enkelt, men det duger. Det kommer nok en "MTV Cribs" video etterhvert, når vi har tid til både filming og opplasting. I mellomtiden kan dere få se hvordan huset til jentene ser ut utvendig. Her spiser vi frokost.
Jentene bor forresten i et eget hus, kanskje 10 min gange fra guttehuset. Hvis jeg skal gjette,så tror jeg dette er ca der vi bor. Guttehuset til venstre, jentehuset til høyre. Bare at vi tar en snarvei gjennom en skog av banantrær.
Ok, ok. Vi var på et danseshow og sånt i går, men det får bli til en annen gang. Må jo ha en cliffhanger. Vi har forresten en fellesblogg på http://hioaiuganda.blogg.no/ hvor vi alle blogger litt hver. Jeg har det i hvert fall fint, det er varmt og godt, og har et veldig hyggelig reisefølge!
P.S: Tittelen på innlegget er fra en "ordbok" eller hva jeg skal si med fraser på engelsk og lugandisk som man kan ha brukfor i hverdagen, hvor en av setningene som tydeligvis er verdifullt å kunne er why do you always make children cry.
This comment has been removed by the author.
ReplyDeleteNoen gang tenkt å oppdatere oss her eller?
ReplyDelete